Gjennomført fra 01.10.2026 til 07.10.2026
Dette er første episode i en to episoders serie hvor jeg tar Montenegro og Romanias topper i samme tur. Dette fordi landene ligger i samme del av Europa og det er derfor mer effektivt en å reise hjem til Norge mellom landene.
Episode to finner du her: Vârful Moldoveanu, Romania, 2545 moh
Zdravo!
Med en liten pause fra kaoset i Polen skal vi tilbake til den Adriatiske kysten hvor Montenegros høyeste punkt Zla Kolata på 2534 moh skal bestiges. Zla Kolata finner vi på grensen til Albania øst i Montenegro, ca. 2-3 timers kjøring fra hovedstaden Podgorica.
Det går ingen direktefly fra Oslo til Podgoricia, så da må man ha et stopp på veien. Denne gangen er det i Beograd av alle steder, ikke så rart egentlig med tanke på at Beograd er den gamle hovedstaden i Yugoslavia som Montenegro var en del av.
Innflyvningen til Podgorica gir et hint på hvor elleville fjellene kommer til å være denne turen.
Montenegros eneste motorvei som jeg skal kjøre på senere.
Velkommen til Montengro og Podgorica!
På flyplassen plukker jeg opp denne råtassen og starter kjøreturen mot Vusanje ved grensen til Albania.
Og der var den fine veien borte, ikke rart det tar bortimot 3 timer for å kjøre 90km.
Utsikten sier også litt om hvor svingete denne veien var.
Men etter 3 timer kommer jeg fram til Vusanje og hytten jeg skal bruke som base for klatringen av Zla Kolata.
Etter en overraskende kald natt starter jeg turen mot toppen av Zla Kolata.
Tidlig i turen begynner en hund å følge meg. Har hørt at det er mye bjørner i området så det skader ikke med en kraftfull snute for å lukte etter eventuelle farer i området!
Litt usikker, men tror dette blir en fin tur.
Liten sniktitt på fjellene jeg skal opp.
Her var berget i fjellsiden uthult etter tusenvis av år med erosjon.
På veien er den en liten hule, kunne spart penger på hytten og heller bodd her.
Toppen av Zla Kolata til Høyre.
Siste push til toppen!
Og med det er Zla Kolatas høyeste punkt på 2534 meter over havet besteget!
På toppen møter jeg en Ire som også holder på å samle de høyeste punktene i hvert land i Europa. Riktignok ikke i stigende rekkefølge som meg, men likevell kult å møte på like gærne folk som meg. Zla Kolata var den femte toppen han hadde vært på.
Der er jo vennen min jo! Lurte på hvor han ble av når han bare stakk av, men ville sikkert bare følge Iren som hadde flere godbiter enn meg.
Etter å ha skravlet litt mer med Iren så rusler jeg nedover igjen.
Rett på grensen til Albania. Denne gangen tok jeg med meg pass og penger i tilfelle jeg krysset grensen uten å vite det.
Makan til trafikk! Nesten like ille som i Polen!
Obligatorisk.
Det var desverre ikke noe servering av mat her, så da måtte jeg finne meg et annet sted. Var tydligvis så sulten at jeg glemte å ta bilde av maten før jeg hadde spist halvparten.
På den samme restauranten var det også en liten dyrepark. Vet ikke helt hva jeg skal synes om det… jaja fikk ivertfall sett en kengeru i Montenegro og ikke Australia.
Når jeg kommer ned til hytta igjen så møter jeg på en gjeng Amerikanere som jeg tok igjen på vei ned fra Zlo Kalata. De var på nest siste dag i en travers gjennom de Montenegriske fjellene og bodde på samme sted som meg den natten. Jeg forteller dem også om prosjektet mitt og deler bloggen min med dem som de synes er imponerende, som er kult! Så hvis dere Amerikanerne fortsatt leser bloggen og har lært dere Norsk, hei hei!
På kvelden sitter jeg rundt bålet og nyter desserten etter min andre middag. Her får jeg snakket litt med eieren av stedet jeg bor på. For sommeren bor han sammen med hele familien, inkludert sønn, kone, bror, bestemor og bestefar samtidig som de serverer mat for 20 gjester. Pengene de tjener gjennom sommeren er så og si det eneste de har å leve på gjennom resten av året. Litt kontrast til hjemme i Norge hvor vi kan få penger fra Nav på dagen hvis det kniper økonomisk.
Dagen etter setter jeg snuten tilbake mot Podgorica, men med et stopp ved klosteret i Ostrog.
For klosteret i Ostrog så har munkene bare bestemt seg for at klosteret skulle være rett i fjellveggen.
Etter å ha opplevd klosteret er det på tide å levere fra meg leiebilen i Podgorica. Når jeg kommer fram til Podgorica så står det 4-5 politifolk på hvert eneste hjørne og jeg begynnr å lure på hvor mye kriminalitet som faktisk er i denne byen. Men det viser seg at det er fordi Podogirca pride arrangeres den dagen! Så er ikke rart at sikkerheten er skjerpa med tanke på hvor anti-LGBTQ en del av landene i Øst-Europa er.
I tillegg til alt av politi var det ca. 20% av de som fulgte paraden private sikkerhetsvakter.
Jeg lar pride festen holde på mens jeg bruker den siste av tiden min i Montenegro til å sjekke ut hva mer Podgorica har å tilby.
