Gjennomført fra 01.10.2026 til 07.10.2026
Dette er andre episode i en to episoders serie hvor jeg tar Montenegro og Romanias topper i samme tur. Dette fordi landene ligger i samme del av Europa og det er derfor mer effektivt en å reise hjem til Norge mellom landene.
Episode en finner du her: Zla Kolata, Montenegro, 2534 moh
Buna ziua!
Fra de Montenegriske fjellene går turen videre til de Romanske høydene! Denne gangen skal Romanias høyeste punkt Vârful Moldoveanu på 2545 moh bestiges. Romania ligger øst for Serbia og har en kystlinje langs Svartehavet hvor vi finne Vârful Moldoveanu midt i landet blant Făgăraș fjellene.
Vi starter reisen til Romania fra Montenegros hovedstad, Podgorica. Selv om det ikke er veldig langt mellom Montenegro og Romania så går det ingen direktefly. Derfor meg jeg belage meg på enda et stopp i Beograd, denne gangen i 4 timer.
Velkommen til Romania!
Når jeg lander i den Rumenske hovedstaden så henter jeg leiebilen og starter å kjøre mot fjellene og hotellet i Drăguș hvor jeg skal bo på de neste 2 nettene. Vet ikke hvorfor, men først hadde jeg tenkt at kjøreturen ville ta ca. 2 timer. I virkeligheten så tar det 5 timer å kjøre inkludert å få handlet inn litt provianter for fjellturen.
Bra jeg tok det tidlige flyet til Bucharest, for jeg kommer fram til hotellet 10 minutter før check-in stengte.
Neste morgen starter jeg turen opp det som så langt i prosjektet kommer til å bli en av de mest fysisk og psykisk krevende toppene.
Får håpe jeg ikke treffer på en Rumensk bamse, selv om det hadde vært litt kult å se en bjørn.
Ganske idyllisk i dalen for å komme meg opp til fjellryggen mot Vârful Moldoveanu.
Er ikke heft fornøyd med snøen som ligger i fjellet, får håpe det ikke skaper for store problemer med å komme seg til toppen.
Endelig på toppen av ryggen. Selv om jeg har kommet meg godt opp i 2000 meters høyde så har jeg bare gjort unna ca. halvparten av høydemeterne på turen.
Opp…
… ned.
Opp…
… ned.
Opp…
… ned.
Her møter jeg på en pratsom Rumener som har bodd en god del av livet sitt i Tyskland etter fallet av Sovietunionen og styrtingen av Romanias diktator Nicolae Ceaușescu. Litt ut i samtalen får jeg spørsmålet “Hva tenker du om krigen i Ukraina?”. Siden folk i Øst-Europa har litt andre meningen om den så svarer jeg enkelt “Russland startet krigen”. Da får jeg selvfølgelig tilbake “Tja ja det kan være sant, men bildet er nok ikke så svart og hvitt”. I følge han så har krigen i Ukraina sin egentlige opprinnelse i vestlig propaganda som tvang Russland til å invandere Ukraina. Jeg tenker bare jaha her er enda et menneske fra Øst-Europa som har fått innflytelse fra propagandamaskinen i Moskva.
Etterpå så får jeg litt bedre forståelse for hvorfor denne mannen er kritisk til å akseptere visse sannheter. På 80-tallet ga den da Sovietiske lederen Leonid Brezhnev instruks om at det ikke lenger var lov til å drepe “de som snakket for mye”. Denne mannen var en av de og tok på den tiden ingeniørutdannelsen sin i Bucharest. Siden Ceaușescu ikke lenger fikk lov til å drepe alle som han var uenig med så ble han straffet med å ikke kunne fortsette med utdannelsen sin.
Vi fortsetter å prate om livene våres før vi går våres veier i fjellet.
Toppen i sikte! Til venstre har vi Vârful Moldoveanu og til høyre har vi Viștea Mare.
Etter 5-6 timer er endelig Romanias høyeste punkt Vârful Moldoveanu på 2545 meter over havet besteget!
Med en liten pust i bakken starter jeg hjemreisen og det er nå jeg kommer på at jeg må gå alle bakkene opp og ned på nytt, bare i revers… skjønner godt at folk velger å ta denne toppen i løpet av to dager og ikke en.
Når jeg først er såpass nærme så kan jeg ta turen innom Viștea Mare.
Jaja, jo lengre jeg står å venter, jo lengre tar det før jeg er nede igjen. Og desto større sjanse for at jeg må gjennom bjørneskogen i mørket.
Ned…
… opp.
Ned…
… på tvers.
Opp…
… ned.
Opp…
… ned.
Opp..
… og ned, herifra går det heldigvis kun nedover tilbake til bilen!
En av fordelene med å gå tur i Oktober er alle de fine høstfargene.
Jeg var tydligvis så sulten på vei tilbake at jeg glemte både å ta bildet av at jeg var nede og maten før jeg begynte å sluke den ned. Dere kan være rimelige sikre på at denne Rumenske pizzaen gikk vertikalt rett ned i stuped.
I følge Strava var turen 31km lang med 2700 høydemeter besteget, noe som jeg gjorde på 9-10 timer. Det som gjorde turen ekstra krevende var at det nesten ikke var et eneste flatt parti, så låra fikk kjøre seg hele tiden.
Dagen etter kjører jeg tilbake Bucharest hvor jeg har litt tid til å utforske Romanias hovedstad med litt støle bein.
Ble ikke en obligatorisk øl etter toppen i forrige dag, så det måtte fikses med en gang jeg kom fram til Bucharest!
Bucharest er en by som fikk klare retningslinjer av Ceaușescu om hvordan ting skulle utformes.
Så bra de ikke fortsatte med å bygge store meningsløse bygg… som denne kirken.
Jeg mener, infrastrukturen i byen er jo helt klart fikset så de må tydligvis ha ekstra tid til å bygge flotte bygg.
Morgenen etter blir jeg med på en omvisning inn i det som var presidentpallasett til Nicolae Ceaușescu. Et av hans prestisjeprosjekter mens resten av befolkningen sultet.
I dette rommet får man plass til litt over 1000 stykker og blir fortsatt brukt til fester eller når statshoder kommer til Bucharest.
Det personlige teateret til Ceaușescu.
Men beina er fortsatt ganske kjørt etter 2 høye topper på en uke, så jeg nyter resten av dagen på Romanias størte spa, Therme Bucharest.
