Gjennomført fra 04.12.2025 til 07.12.2025
Merhaba!
Nå er det tide for å bestige toppen til landet jeg trodde jeg skulle bestige ganske senere i rekken av topper, nemlig Tyrkia. Tyrkia sin høyste topp, Ağrı Dağı på 5137 moh er klassifisert til å være i Asia, siden den befinner seg i den asiatiske delen av Tyrkia. Det blir derfor å bestige Mahya Dağı på 1031 moh på den europeiske delen av Tyrkia. Siden jeg oppdaget dette litt sent så har jeg klart å bestige et land sin høyste topp, Irland, før jeg bestiger denne. Heldigvis var den kun Irland og ingen fler.
Men selv om det er en liten ripe i lakken for prosjektet så betyr det fortsatt at en ny topp skal bestiges! Og senere skal dere se at her går heller ikke alt etter planen.
Tyrkia finner vi helt øst i Europa, øst for Hellas mellom Svartehavet og Middelhavet. Hvor toppen Mahya Dağı på 1031 moh finner vi ca. 2 timer nord-vest for Istanbul i den Europeiske delen av Tyrkia. Vi starter som vanlig reisen på Oslo lufthavn hvor dagens fly går til Istanbul.
Når man er litt ute og reiser så er det veldig greit å organisere forskjellige ting i små punger. Disse har jeg fått fra jobben og bruker dem til å organisere diverse elektronikk som jeg har med meg på turen. Enda en fordel med å jobbe i Nav 😎
Jeg vet at flyselskapene i midtøsten er finansiert av noen stater som driver med mye lugubre greier. Men når var siste gang du fikk mat og drikke med skikkelig servis på et vanlig rutefly i Europa.
Når jeg kommer frem til flyplassen utenfor Istanbul henter jeg en leiebil og begynner å bevege meg mot toppen. Nermeste tettsted med gode hoteller i nærheten av toppen er Saray og kjøreturen tar ca. 1 time.
Et av Erdoğan (presidenten av Tyrkia) sine mange prestisjeprosjekter er motorveien vestover, det gjør det ganske lett å bevege seg gjennom landet. Selv om det til tider kan være ganske stressende å holde styr på feltene på en 8-felts motorvei.
Etter ca. 1 time kommer jeg til Saray!
I Saray får jeg i meg litt mat og en natt på hotel før jeg reiser videre til Mahya Dağı. Kjøreturen fra Saray til Mahya Dağı tar litt over 1 time og ble en fin tur når morgensola slår inn.
Etter litt kjøring er endelig toppen i sikte, eller man ser alle skyene som toppen ligger gjemt i. Forhåpentligvis letter skyene slik at jeg får litt utsikt på toppen.
Det går bilvei helt opp til toppen, noe som gjør at jeg denne gangen velger å kjøre opp istedenfor å gå opp til fots. Dette fordi det er ikke en klart definert sti opp til toppen og det ukjente terrenget i tåken gjør det for risikabelt å gå.
En av de mange naturlige kildene til vann langs veien som blir brukt av den lokale befolkningen til å skaffe seg rent vann. Selv med flotte motorveier og flyplasser så sliter befolkningen i Tyrkia med å skaffe rent vann.
Jeg håper ikke dette er et dårlig tegn på å klare å komme seg til toppen… Jeg har lest på nett at på toppen av Mahya Dağı er det en radar brukt av det Tyrkiske forsvaret, men som skal være ubemannet og at andre sivile har vært på toppen i nyere tid.
Og i mellomtiden viser det seg at radaren har blitt godt bemmanet i mellomtiden, så på toppen står det en vakt utenfor å lurer på hva jeg driver med. Heldigvis er vaktene veldig hyggelige, så når jeg sier jeg er turist fra Norge som samler på Europeiske topper spør de meg bare hvordan været er i Norge, ber meg slette bilder av radaren som jeg aldri tok og sente meg ned igjen. Jeg nådde ivertfall toppen så langt det lot seg gjøre, selv om jeg aldri var ute av bilen.
Fikk naturligvis ikke tatt noen bilder på toppen, det var uansett tjukk tåke så man så ikke mer enn 5 meter foran seg. Men med litt høy puls begynner jeg kjøreturen ned Mahya Dağı og tilbake mot Istanbul.
Velkommen til Istanbul! Tyrkias største by men ikke hovedstad som er Ankara.
Noe som kan nesten garanteres er at noe av det første du vil se i Istanbul er en eller fler hjemløse katter som bare chiller hvor enn de vil.
Man kan også komme over et par hjemløse hunder, som denne som helt tydlig har fått i seg litt før mye Döner kebap.
Men når man først er i en av verdens største byer så må man bruke litt tid til å utforske byen og prøve litt god Tyrkisk mat.
Noe litt morsomt var denne broen hvor det var hundrevis som sto å fisket døgnet rundt.
Dagen etter starter dagen med et besøk til den store basaren før de største folkemengdene kommer.
Hvis man ikke finner noe man liker her så leter man ikke godt nok. Man finner alt mellom gull, sølv, bøker, kokkeredskaper og masse mer.
Etterpå velger jeg å ta en av Istanbul sine mange ferger ut til Adalar og prinsesseøyene. Noe som viser seg å være en veldig fin måte å se en litt annerledes bit av Istanbul.
På vei kjører vi forbi Haydarpaşa jernbanestasjon som var Istanbul sin hovedstasjon helt til den brant ned i 2010 og funn av rester fra Østromerriket. Tenk deg å kunne ta ferge direkte til toget!
Istanbul er en ganske svær by.
Når man går av båten på Adalar så blir man selvfølgelig møtt med en gjeng katter.
Etter litt trasking er det tilbake til Istanbul for å nyte den siste kvelden i Tyrkia.
Etter å ha reflektert litt har jeg bestemt meg for at jeg skal bestige den faktiske høyeste toppen i Tyrkia. Føles ganske feil å ikke skulle inkludere den, men likevel inkludere Kypros og Armenia sine høyeste topper. Når disse ligger i samme geografiske område som Ağrı Dağı.
