Gjennomført fra 03.10.2025 til 07.10.2025
Haigh!
Med et par netter hjemme i Norge er det på tide med å bestige årets siste topp, nemling Irland og toppen Carrauntoohil på 1039 moh. Irland er en øy blandt de Britiske øyene, hvor Irland ligger vest for Storbritannia. Toppen Carrauntoohil finner vi helt sør-vest i Irland i Kerry fylke blandt fjellene i fjellkjeden MacGillcuddy’s Reeks. Letteste måten å komme seg til Carrauntoohil er først å fly til Dublin, for å så leie bil videre til byen Killarney. Så la oss komme oss til Dublin!
Og denne gangen er det ikke alt som går etter planen på vei til Dublin. Første flyet til København ble kraftig forsinket, noe som gjorde at jeg hadde ca. 10 minutter på å bytte fly inkludert passkontroll i København. “Heldgivis” hadde stormen Amy sin runde i Dublin så flyet videre ble forsinket en halvtime i København før vi går ombord, før vi så må sitte 40 minutter på flyet før vi får ta av. Etter en humpete tur over sjøen så lander vi endelig i Dublin hvor bagasjen min tenkte at den helst ville ha en natt i København, så den dukket aldri opp. Takk gud for reiseforsinkringen som lar meg ordne nødvendig turutstyr for toppen.
Velkommen til Irland! Jeg lover at Irland er mye spennende en det ser ut fra bildet.
Etter en natt på hotell er det på tide å hente leiebilen og kjøre på tvers av Irland til Killarney.
Etter 2-3 timer ankommer jeg Kerry fylke og begynner å nerme meg Killarney.
Og etter enda 1 time til så kommer jeg endelig fram til hotellet i Killarney. Må si hotellet ser veldig koselig ut.
Obligatorisk.
Dagen etter er det på tide å bestige Irlands høyeste topp, Carrauntoohil!
Det vanligste stedet å starte turen mot Carrauntoohil er fra Cronins yard, ca. 30 minutter kjøring fra Killarney. I Cronins yard har man blant annet toaletter, en liten kafe og en campingplass hvis man liker sånt. Hvis du velger å ta turen dit selv er det verdt å være obs på at man må ha med mynter for å betale for parkeringen.
Ikke lenge inn i turen før jeg får første blikk over fjellene som Carrauntoohil er en del av.
Den vanligste ruten opp til Carrauntoohil er via Devils ladder som tar deg ganske direkte opp til toppen. Men man kan også gå opp via O’Shea’s Gully som riktignok skal være en finere og mer krevende tur. Derfor velger jeg ruten via O’Shea’s Gully.
Etter ikke alt for lenge tar jeg av hovedveien videre mot O’Shea’s Gully og får første glimt av Carrauntoohil. Får håpe de skyene forsvinner når jeg kommer til toppen.
Ganske utrolig hvordan dyra gidder å eksisterer i såppass bratt terreng.
Allerede på vei opp er det ganske majestetisk utsikt!
Opp i tåka!
Etter 2-3 timer kommer jeg til fjellryggen og begynner å nerme meg toppen. Ser ikke ut som tåka vil forsvinne med det første.
Toppen i sikte!
Og med det er Irlands høyeste punkt Carrauntoohil på 1039 meter over havet besteget! Desverre så lettet ikke tåken, så fikk ikke sett så alt for mye av utsikten på toppen.
Siden det blåser rimelig kraftig på toppen bruker jeg ikke lang tid der. Carrauntoohil og fjellene i MacGillcuddy’s Reeks er tross alt det første været fra Atlanterhavet treffer på vei over Irland. På vei ned så kunne jeg ha gått ned Devils ladder, men her også velger jeg en litt lenger vei via the Zig Zags for bedre utsikt over fjellene.
For å gå via Devils Ladder så går man rett ned i juvet på bildet, mens til the Zig Zags går man først opp fjelryggen og ned fjellsiden.
Er en grunn til at Devils Ladder er den mest direkte ruten til Carrantoohil, går som sagt direkte opp.
Og selvfølgelig når jeg har gått ned fra toppen av Carrauntoohil så forsvinner tåka.
Veien til the Zig Zags gir også veldig fin utsikt over andre flotte fjell man kan gå blandt i MacGillcuddy’s Reeks.
Men ikke etter så alt for lenge begynner jeg turen ned the Zig Zags og hovedstien tilbake til Cronins Yard.
Man skal være ganske takknemmelig over infrastrukturen for å bli hentet ned av fjellene i Norge med redningshellikoptere etc. I andre land kan man håpe på at redningmannskapet har litt utstyr stående klart for å bære deg ned fjellet ved en nødsituasjon.
Heldigvis kommmer jeg meg ned helskinnet tilbake til Cronins yard.
Etter å ha besøkt Carrauntoohil og en kjapp dusj på hotellet bruker jeg resten av dagen til å utforske nærområdet i Killarney National Park.
Utrolig å tenke på hvor mye av naturen som har blitt brukt opp, vegitasjonen på bildet er sånn det normalt ville ha vært. Mens nå siden det nesten ikke er trær igjen til å holde igjenn fjellsidene så sliter man en del med erosjon.
Videre så kjører jeg gjennom fjellovergangen til the Gap of Dunloe. Litt morsomt å tenke på at i Irland så er en fjellovergang på 300 moh, mens i Norge er det minst rundt 1000 moh.
Best å være på den sikre siden!
På kvelden blir jeg sittende i puben på hotellet å prate med 2 venniner fra Los Angeles som hadde tatt turen fra Dublin. Den ene venninen hadde pratet på en musikk konferanse i Dublin og dermed fikk den andre venninen henge med mens de reiste rundt i Irland. Er umulig å unngå, men vi ender å prate om Amerikansk politikk og hvor forskjellig den er fra den Norske. Spesielt med tanke på Trump sin siste valg om å sende militæret for å roe ned opptøyene i Los Angeles mot guvenøren i California sin vilje. Virket nesten som venninene bare hadde blitt vandt til galskapen på lik måte som de som bodde i Sovjetunionen bare måtte finne seg i galskapen. Men utenom det er de som de fleste Amerikanere skikkelig trivlige og ville høre alt om toppene mine rundt om i Europa!
Dagen etter er det på tide å si hade til Killarney og vende tilbake til Dublin og Norge. Er så typpisk at dagen man reiser så kommer godværet.
Jeg har en siste natt i Dublin får jeg reiser hjem igjen i Norge.
Feicfidh mé sibh san Fhionlainn!
