Gjennomført fra 19.08.2026 til 26.08.2026
Dette er andre episode i en to episoders serie hvor jeg tar Serbia og Bosnia og Herzegovinas topper i samme tur. Dette fordi landene grenser til hverandre og gjør det derfor lettere å ta begge to i en smekk!
Episode en finner du her: Midžor, Serbia, 2169 moh
Zdravo!
Etter å ha vært på Serbias høyeste punkt reiser jeg videre til Bosnia og Herzegovina for å bestige Boasnias høyeste punkt Maglić på 2386 moh. Bosnia og Herzegovina finner vi også i den Balkanske delen av Europa i mellom Kroatia og Serbia. Toppen Maglić finner vi sør i Landet på grensen til Montenegro.
Vi fortsetter reisen etter å ha krysset grensen med bil fra Serbia hvor jeg kjører til Sutjeska i nærheten av Maglić.
Er ikke lenge jeg skulle kjøre i Bosnia før naturen ble ganske vill.
Med litt kjøring kommer jeg frem til Sutjeska hvor jeg skal bo de neste to dagene i denne søte hytta mens jeg klatrer Maglić.
Neste dag starter jeg turen mot toppen av Maglić ved å først kjøre på verdens mest humpete grusvei. Bra jeg valgte den aller billigste leiebilen med ganske lav klaring mot bakken.
Etter en times kjøring får jeg sikte på den majestetiske toppen som skal bestiges! Dette blir bratt!
Helmets on for mom! Med veldig bratt terreng og mye folk over meg er det stor sjanse for å få en stein i hue.
I det bratteste er det satt opp en vaier for å entene holde seg i eller feste seg fast med via ferrata utstyr. Et godt tegn på at det kommer til å bli enda brattere.
Toppen i sikte!
Med 650 høydemeter klatret på kun 2 km distanse er Bosnia og Herzegovinas høyeste punkt Maglić på 2386 meter over havet besteget! For dere som lurer på hvorfor det er Serbiske farger på toppen så er det fordi man er i den Serbiske delen av Bosnia og Herzegovina.
For en helt vill utsikt!
Den Montenegriske delen av Maglić.
Jeg kunne ha gått samme vei ned som opp igjen, men jeg velger heller å gå via den Montenegriske delen av Maglic og rundt en innsjø tilbake til hvor jeg parkerte bilen.
Ser ikke så ekstremt ut på bildet, men var rimelig bratt og steinete på stien. Gjorde det ganske ubehagelig å bevege seg nedover.
Det var ikke først planen å gå over på den Montenegriske siden av fjellene, så jeg gjorde jo dette selvfølgeglig uten å ta med både pass og penger. Når jeg da skulle krysse grensen tilbake til Bosnia fikk jeg da selvfølgelig problemer med grensevakten. Regelen sier at når man krysser grensen så skal man betale 1 euro og man får passinformasjonen sin skrevet ned på grensen. Jeg måtte bare forklare at jeg hadde vært så dum at jeg hverken har penger eller pass med og at dette ligger i bilen i Bosnia. Heldigvis med et veldig stygt blikk og et oppgitt sukk slipper grensevakten meg tilbake inn i Bosnia.
Vel fortjent!
Det var ganske spesielt å bo i de Bosniske fjellene, Bosnia er et muslimsk land hvor bønnekallene blir ropt på samme måte som om man ville vært i et annet muslimsk land i midtøsten. Så siste natten min i de Bosniske fjellene blir jeg sittene ute på balkongen å høre på bønnekallene.
Dagen etterpå kjører jeg til Sarajevo for å utforske den Bosniske hovedstaden.
I Sarajevo bor jeg på et tradisjonelt Tyrkisk hotell med spa og disse flotte rommene, snakk om luksus!
Resten av dagen brukes til å utforske Sarajevo.
En av de flere massegravene i Sarajevo etter krigen.
I 1984 arrangerte Sarajevo vinter OL, hvor noe av det kule er at man kan gå i den gamle bobbanen som ble brukt under OL’et.
Etter besøket i bobbanen beveger jeg meg nedover til byen for å nyte den siste kvelden i Bosnia og Herzegovina.
